Bare så det er sagt med en gang; vi liker alle å drikke gode viner. Hvorfor skal vi drikke dårlige viner? Livet er for kort til å bli avspist med skvip.
Livet er også for kort til å svi av alle pengene på vin for så å bo i et skittent kollektiv med støyete mennesker og spise ris med ketchup til middag. Jeg var i militæret med en som helt oppriktig foretrakk å bruke hele studielånet første måneden på å leve som en konge i karabien for så å spise ris med karripulver til middag resten av semesteret. Slik orker ikke jeg å leve, men å gnukke på hver krone og drikke skvip til 99,90 orker jeg heller ikke.
Det store spørsmålet er naturligvis hvor mye penger man egentlig trenger for å få gode viner. På vinkelneren lærte vi at da det var blitt gjort undersøkelser verden rundt på hvor mye en maksimalt (meningsfullt) påkostet tørr vin ville koste viste den at prisen var overraskende lik verden rundt. Prisen for en flaske vin produsert etter alle kunstens regler uavhengig av om det var Napa Valley, Bordeaux eller Burgund ville være 500 kroner. Nå er dette en stund siden, og i mellomtiden har vinmarksprisene gått opp og verdien av kronen har gått ned. Da er det kanskje rimelig å anta at prisen nærmer seg 600 kroner. Dermed kan du anta at alle viner som koster mer enn 600 kroner gjør det av helt andre årsaker enn produksjonskostnader, der knapphet nok er den aller viktigste.
Før jeg i det hele tatt skriver om viner jeg mener er gode kjøp kan jeg si at det blir dårlig med viner til 100 kroner. Det koster rett og slett mer å produsere anstendig vin. En vin som koster 2 euro i innkjøp per flaske vil i Norge koste 98 kroner inkludert skatter og avgifter (forutsatt 12,5% alkohol). Da er frakt ikke med i beregningen. Det vil si at det er maksimalt 1 euro, eller 8,50 med dagens kurs, som er vinverdien. Resten er innpakning (flaske), alkoholavgifter, emballasjeavgift og moms. Det er få ting i verden av kvalitet til 8,50 i produksjonskostnader. Spesielt ting som tar et år å dyrke for så å bruke et år på å omdanne til vin.
Det må likevel ikke store prisøkningen til før et minimum av kvalitet er mulig. Enhver krone du øker prisen med øker kvaliteten nesten tilsvarende ettersom alle avgifter og påslag er flate med unntak av momsen. Jeg vil foreslå at man kan begynne å se etter kvalitetsvin ved omtrent 130 kroner i de enkleste kategoriene for så å gå oppover derfra. Ettersom dette er mine anbefalinger basert på mitt eget konsum vil jeg legge meg i sjiktet 130 til 300 kroner. Et ganske stort spenn, men et som åpner både for flotte og spesielle viner såvel som gode, ukompliserte viner som egner seg på fest.
Anbefalinger!
Dette blir en serie innlegg med anbefalinger, men jeg vil begynne med å anbefale noen viner som bare overleverer i kategorien under 200 kroner.
Gamay Sans Tra La La 2011, Gallelière Kr.99,90
Dette er den rimeligste vinen jeg har kjøpt på en lang stund. Opprinnelig ble vinen lansert til 169,90 og jeg syntes det var et godt kjøp, men det syntes tydeligvis ikke markedet. Den ble satt ned til 129,90 og jeg kjøpte et par flasker til festdrikking. Nå har den vært satt ned til 99,90 en stund og jeg kjøpte igjen noen flasker.
Dette er en funky vin med veldig tydelig preg av fjøs og silo, noe som nok er mye av årsaken til at den ikke har blitt noen kommersiell suksess. Bak ligger frukten som består av mye mørke bær og litt pepper. Vinen er renere og smaker mer frukt i munnen. Fin lengde og konsentrasjon. Hvis du ikke vet hva det krangles om når naturvinsfolket og ikke-naturvinsfolket blir høylytte så er dette en rimelig inngangsbillett. For meg er dette helt i grenseland på det urene, og det er virkelig ingen tvil om at dette er en uren vin, men likevel en vin jeg liker godt nok til at jeg tar den med når jeg skal på fest eller skal sitte i noens hage og vil ha en rødvin. Drikk den lett avkjølt (ca. 16 grader).
Bourgogne Chardonnay 2013, Thibert Kr.177,-
Thibert holder til i Puilly-Fuissé og vinene derfra ble lansert tidligere i år til gode kritikker. Jeg ble nysgjerrig og måtte prøve denne regional-burgunderen til under 200 kroner. Det er ikke så mange av dem lengre.
Vinen leverer det den skal. Det lukter og smaker av gule epler, litt smør og krydder med blomstertoner øverst i bildet. God lengde, god fylde og syre og en fin konsentrasjon. Et godt kjøp til hverdags og en vin som kler torsk med smørsaus, bakt laks med agurksalat og rømme og terrassen. Det er nok å lukte på der til at den holder seg interessant, men det er ikke så voldsomt at det er noe i veien for å drikke den fra et melkeglass på fest. Den lukter mest ved 10-12 grader og bør serveres der om den serveres til mat, men på fest og terrassen er det viktigst med friskhet så da kan den godt serveres noe kaldere.
Bourgogne Pinot Noir 2012, Faiveley Kr.179,90
En utmerket rød burgunder til en billig penge. Første runde importøren tok inn forsvant som dugg for solen. De har fylt på og nå er det gode muligheter til å skaffe mer. En vin jeg har drukket ofte og som ikke skuffer. Faiveley er forøvrig en produsent som lenge underpresterte noe, men som de siste årene har hatt stigende kvalitetsutvikling og nå er virkelig gode. Det skader heller ikke at 2012 er en strålende årgang for røde burgundere.
Det er naturligvis ikke noen kraftpakke dette, men en frisk, fruktig og elegant pinot noir som har god konsentrasjon og lengde. Både bedre konsentrasjon og kompleksitet enn det man vanligvis får på dette nivået. Rimelig nok til å få bli med på fest, men egentlig litt for god. Smaker av rød frukt, litt krydder og en anelse sopp. Noen blomstertoner følger med og vinen er utmerket til kylling, tortellini med ragú, andebryst uten for tungt tilbehør og kalkun. En kjempevin til Thanksgiving, om du føler for å feire det. Denne typen rødviner kolliderer med lite og fungerer helt fint til så mye at det nesten ikke er noe poeng i å gi anbefalinger.
Gemischter Satz 2014, Wieninger Kr.168,-
Wiener gemischter satz er en litt spesiell vintype. Det er den eneste kvalitetsvinen som vokser og lages innenfor en Europeisk hovedstads grenser og den er en blanding av minst tre hvite kvalitetsdruer som alle må dyrkes, høstes og presses sammen. Jeg anbefaler en tur til Wien på generelt grunnlag, men det er kjekt å kunne besøke kvalitetsdyrkere innenfor byen også.
Dette er en frisk og litt ukomplisert vin, men en som byr på overraskende mye drikkeglede. Det har vært en favoritt for meg i et par år og en vin som går til veldig mye. Rieslingen i den er ganske tydelig, og den har det klassiske preget av hvite blomster, lime og grønne epler, men sammen med riesling får man litt vekt fra grüner veltliner. Skader ikke. Resten av druene er welschriesling (syrlig rakkar), traminer og zierfandler. De tre siste druene er ikke spesielt vanlige så det er jo litt eksotisk å drikke dette også. Dette er en vin som gjør seg til sushi, asiatisk mat uten for mye chili, lettere fiskeretter og salater. Synes forøvrig den går utmerket til pasta med broccoli, bacon og hvitløk også, men så synes jeg også omtrent alt går bra til den retten.