En gammel mann i en ung kropp

Det er skummelt å skulle snakke om kvalitet, stil, smak og eleganse.

Først er det naturligvis personlig og variabelt, påvirket av oppvekst, oppdragelse, penger, higen, personlighet og opplevelser.

Siden er det utskjelt – for å være snobbete, et forsøk på å være bedre enn andre. Arroganse er en vanlig karakteristikk som svir for en sosialdemokrat.

Dessuten koster det, tid, energi og ressurser. Til syvende og sist handelsvarer – penger avgjør.

Like fullt skal jeg begi meg ut på en romantiserende beskrivelse av kvalitet.
Cognac

Read more

Hedonistisk liv

Det er noen ting som tidvis irriterer meg. Faktisk er det ganske mange ting som irriterer meg, men nå skal jeg være litt kortfattet og holde meg til én ting.

Når folk lager en blabla-versjon av en utmerket rett blir det aldri bra. En vegetarburger på tofu smaker ikke spesielt givende og tilfredsstiller på ingen måte ønsket om å tygge gjennom saftig kjøtt pakket inn i smørstekt burgerbrød. En kjøttsaus som er forenklet (og fordummet) til kokt kjøttdeig og tomatpuré smaker ikke bolognese. Hurtigpizza laget på pitabrød lever på ingen måte opp til pizza (pizza er minst 50% bunn og er bunnen kjip er pizzaen kjip).

Read more

Hva? Hval? Ja! Hvalcarpaccio!

Debatten rundt hvalfangst pågår fortsatt, men de fleste som uttaler seg om det gjør det basert på feil grunnlag, manglende grunnlag eller rene følelser. I Norge fanger man Vågehval, og kvoten per 2012 er på 1286 dyr og bestanden er beregnet til 103.000. Det er faktisk ingen som bestrider at Vågehvalen har en god og stigende bestand, det er dog mange andre diskusjonsmomenter innen temaet. Om du ønsker å sette deg dypt inn i debatten kan du begynne med å lese artikkelen om det på Wikipedia og utvide derfra.

Hvalcarpaccio

Carpaccio er oppkalt etter den ventianske kunstneren Vittore Carpaccio som er kjent for sin distinkte bruk av hvitt og rødt i maleriene. Navnet ble tildelt retten av Guiseppe Cipriani ved Harrys Bar i Venetia da han lagde den til grevinne Amalia Nani Mocenigo etter at hun hadde blitt enbefalt å spise rått kjøtt av legen sin. En lege etter mitt hjerte!

Read more

La Gribiche!

Min kjære: “Er der noe middag til meg hjemme?”
– Vi har gribiche i kjøleskapet. Det kan du spise.
– Gribiche? Hva er det?
– En majonesaktig saus, som tartar bare med kokt egg og urter. Tror du har spist det før.
– Jeg kan ikke spise majones til middag. Saus er ikke middag.
– Nei, men du kan spise det på noe. Grønnsaker, fisk eller kaldt lyst kjøtt, for eksempel.
– Det kan ikke jeg forholde meg til. Jeg må ha noe mat. Jeg kjøper noe på veien.
– Men det er jo mat? Hva mener du? (Her begynner jeg å falle av)
– Det er så mye styr, hvilke grønnsaker? Dette er bare rot. Jeg orker ikke. Jeg er sulten. Jeg kjøper noe. Det går bra det.
– Sukk. (Jeg gir opp)

Reddikergribiche

Read more

Ny inkarnasjon av bloggen, ny inkarnasjon av pizza

Jeg blir aldri lei pizza. Seks år heltid og deltid på Dolly Dimple’s og jeg ble ikke lei pizza da heller. Riktignok laget jeg alltid min egen variant, som forøvrig endret seg hyppig, men lei pizza blir jeg bare ikke. Min kjære, derimot, kan komme hjem og si “nå er jeg lei pizza”. Da har hun gjerne hatt det som overtidsmat to dager på rad. Jeg komplett fri for forståelse. Pizza og jeg, vi er uløselig knyttet sammen for livet.

Pizzadeig
Pizzadeig

Read more